Tidligere publisert i Eiendomsmegleren, av interiørarkitekt MNIL Trond
Utvikling av kontorer, hoteller og boligprosjekter får mer og mer til felles. Innholdet i verktøykassen er det samme, kompetansen brukes på tvers, og grensene brytes ned.
Arkitekter og interiørarkitekter tenker bredere enn før, og kundene får dermed et helt nytt univers å hente inspirasjon fra. Konseptet kontorhotell er det beste eksempelet. Hotellnæringen har mye å lære bort, og næringsmeglerne vil ha mye igjen for en liten «studietur» til utvalgte hoteller.
Nettbureau, foto Niklas Hart
Hotellene er fremfor alt opptatt av én ting: gode gjesteopplevelser. Kontorsektoren legger vekt på det samme, men inkluderer både medarbeidere og besøkende og kaller det trivsel og godt arbeidsmiljø. Virkemidlene er like i begge bransjer, men hotellene er kommet lengst.
Konsept og design er det som bygger hotellets identitet og atmosfære. Bransjen tilbyr gjeste-opplevelser langs hele skalaen fra budget til femstjerners. Akkurat dette perspektivet kan med fordel være rammen rundt utvikling av næringslokaler også. Når leietakerne velger nivå på lokalene (som er nært knyttet til pris), velger de samtidig nivå på servicetjenester, interiør og utstyr. Ytterpunktene på kontorsektorens skala vil kunne se slik ut:
I praksis presenterer hotellene seg ved hjelp av et uttrykk, en fargeholdning og materialer som speiler hotellets identitet og verdier. Når jeg jobber med hotellinteriører, er jeg alltid opptatt av hvordan de kan gjøres spennende og appellere til hotellets valgte målgruppe(r). Belysningen er ofte prikken over i’en. Den må brukes i estetisk øyemed for å skape stemning, og nivået må reflektere hotellets standard. Tenk som en regissør eller lysdesigner når det gjelder planlegging av lyseffekter, er mitt råd til hoteller så vel som til andre næringsaktører.
Hotellnæringen topper listen når det gjelder krav til fleksibilitet. Dagen i dag og morgendagen kan se vidt forskjellige ut når det gjelder antall og størrelse på møter og arrangementer, krav til servering, lokaler og service. Forutsigbarheten er begrenset, og det må være mulig å omorganisere lokalene på kort varsel. Den typen fleksibilitet som hotellene er så gode på, behøver vi på arbeidsplassene også. Måten vi jobber på har endret seg mye, godt hjulpet av både pandemien og teknologiske hjelpemidler. Dagens arbeidsplass er der medarbeiderens PC befinner seg. Det kan være hjemme, på kafé, på kontoret – eller på et hotell. Utviklingen drives av endrede behov, og det at vi nå arbeider nesten hvor som helst bidrar til å viske ut grensene mellom ulike typer lokaler. Næringsaktørene har allerede begynt å kopiere hotellenes hovedgrep.
For få år siden var de fleste resepsjoner i norske virksomheter hvite og upersonlige. I dag vinner tanken om sosiale torg frem. Resepsjonsområdet utvides med lobby og andre fellesarealer som skaper levende møteplasser. Teknologiske løsninger er på plass der de trengs, innredningen er fleksibel, og enkel servering er tilgjengelig. Resepsjonen som venteareal er historie.
Vi ser også at det blir vanligere å samle alle møterom i én etasje framfor å spre dem. Fellestrekkene med hotellenes konferanseavdelinger er slående. Løsningen er både arealeffektiv og effektiv når det gjelder service og tjenester til møtedeltakerne.
Kravet til fleksibilitet gjelder også møblering, og det betyr at store, faste møtebord er på vei ut. På en arbeidsplass jeg kjenner til, kan et standard møterom gjøres om til et yogarom på få minutter. Med slik fleksibilitet på alle plan tror jeg mange arrangere møtene sine i eget hus fremfor i leide lokaler.
Når det gjelder selve arbeidsplassene, er det i de fleste virksomheter mer å hente og grunn til å lære av hotellenes evne til å snu seg raskt. Medarbeidere som ikke lenger er stasjonære, er ikke avhengige av store plasskrevende bord. 120 cm brede pulter er enkle å flytte, og kombinert med oppbevaringsmøbler på hjul, får man en fleksibilitet de fleste mangler i dag.
En ting er arealeffektivisering – minst like viktig er effektivisering av arbeidsprosessene. Målet må være at det fysiske arbeidsmiljøet skal oppleves som dynamisk. Det påvirker medarbeiderne, og det påvirker holdningen til omstilling.
Når medarbeiderne først befinner seg på kontoret, skal de samhandle. Individuelt arbeid foregår like gjerne andre steder. Dette betyr at det må legges mer arbeid i samhandlingsarenaene enn hittil.
Hotellene, spesielt forretningshotellene, har som utgangspunkt at gjestene behøver et fristed hvor de kan hente seg inn og lade batteriene etter lange reiser, lange møter og lange dager. Omgivelsene må tilføre energi, og tjenestetilbudet må være av høy kvalitet.
Denne tenkningen passer som hånd i hanske i kontorsektoren. Medarbeidere står i en travel arbeidssituasjon med mange krav. De har nøyaktig samme behov for avbrekk – kall det gjerne friminutt i hverdagen. Det betyr at de sosiale sonene må være flere og mer mangfoldige enn i dag.
Det viser seg at sosiale soner som ligger tett på arbeidspultene ikke brukes i særlig grad. Årsaken kan være frykt for å forstyrre kollegene. Det bringer oss tilbake til de tidligere nevnte sosiale torgene, personalrestaurant, treningsrom osv. Tilgang til enkel overtidsmat bibliotek, ulike spill og gaming bygger fellesskap mellom medarbeiderne.
Hotell-konseptet kan med fordel brukes som arbeidsmodell ved renovering av næringsbygg. Når første etasje innredes med resepsjon, sosialt torg, møteromsareal og personalrestaurant, skaper det en aktiv atmosfære både internt i bygget og i det omkringliggende gatemiljøet. Når man i øverste etasje etablerer målrettede tilbud tilpasset byggets brukere, vil også det gi merverdi til leietakerne. De øvrige etasjene kan da innredes som arealeffektive arbeidssoner. Det er slik hotellene gjør det: Liv og røre i nederste og øverste etasje – hotellrom i de øvrige.
