Tidligere publisert i Eiendomsmegleren, av interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar.
Skifte av leietaker innebærer altfor ofte full rehabilitering uten at dette etter min mening er strengt nødvendig. Å skrote fullt brukbare løsninger er blitt for enkelt. Sett fra et interiørfaglig synspunkt er det mulig å kombinere nye og eksisterende elementer i mye større grad enn det som gjøres i dag. Både leietaker og gårdeier har mye å vinne på dette – praktisk, økonomisk og ikke minst omdømmemessig.
Vi er mange som må dele ansvaret for at situasjonen er som den er: Leietakere, gårdeiere, interiørarkitekter, næringsmeglere m.fl. I stedet for å spørre «Hva kan beholdes?» kasserer vi over en lav sko – uten å reflektere så mye over det. Vi så en grell illustrasjon i NRK-programmet Sløsesjokket (2020). Der ble det dokumentert at 200 flyttebil-lass med kontormøbler kjøres på fyllingen hver eneste uke. Hvor mye er egentlig forandret siden den gangen?
Hvis vi ser bort fra ny-kontormarkedet, er det ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Etter min oppfatning må næringsmeglerne nå ta rollen som navet i arbeidet med å snu utviklingen. Det er meglerne som sammen med leietakerne utarbeider kravspesifikasjonen, og deres påvirkningskraft er derfor stor mht. hvilken type lokaler det søkes etter.
I stedet for å gå rett på å anbefale nybygg eller totalrehabilitering bør næringsmeglerne sikre at det utarbeides alternative løsninger. Det er både bærekraftig og økonomisk fornuftig å begrense oppussingsarbeidet. Et naturlig råd til kundene må derfor være: Tenk smart og bærekraftig i stedet for å be om blanke ark.
Selv om mye har skjedd de siste årene, opplever jeg hele verdikjeden som umoden. Etter mitt skjønn må alle aktører jobbe med fire områder:
Bruk-og-kast-mentaliteten er utbredt. Når økonomien er god og billige løsninger lett tilgjengelige, tenker vi ikke så mye på produktets levetid. Det er for enkelt å kjøpe nytt. Min egen bransje, interiørarkitektene, har tatt en u-sving og blitt fanebærere for gjenbruk. Næringsmeglerne bør foreta samme snuoperasjon.
Trender er pr. definisjon kortvarige. De bidrar til økt forbruk og høy omløpshastighet, noe som forsterkes av at virksomheter ønsker å iscenesette seg selv gjennom lokalene sine. De vil vise at de følger med i utviklingen. Budskapet fra næringsmeglerne må være at lokaler kan være både moderne, varige og identitetsbærende på samme tid. Det finnes ingen innebygget motsetning.
Å renovere kontorarbeidsplasser betyr som nevnt ofte å strippe lokaler for så å bygge dem opp igjen. Skal vi komme dette til livs, må bærekraft være et hovedhensyn fra første dag i prosjekteringsprosessen. Det tydelige budskapet må være at helhetlig design ikke innebærer at alt er nytt.
Materialene må være tilpasset bruken. Dersom vi ikke tar hensyn til slitasje og vedlikeholdsbehov, blir resultatet hyppige utskiftninger. Det er viktig å understreke at ekte materialer dessverre er mindre robuste enn etterligninger. Kunstig tre, kunstig skinn og kunststein holder i dag så høy kvalitet at det kan være krevende å skille produktene fra de ekte. De kan derfor trygt anbefales.
Spørsmålet er egentlig overflødig, men det kan være nyttig å besvare det likevel. For det første er bærekraft et område der vi må være à jour med og helst foregripe myndighetsreguleringene. For det andre er det viktig å være i forkant mht. kompetanse fordi vi kan regne med at et økende antall leietakere vil vri markedet gjennom bruk av markedsmakt. For det tredje er bærekraftige løsninger i de fleste tilfeller god økonomi. For det fjerde er eiendomsmeglerne tjent med et positivt omdømme når det gjelder arbeid med bærekraftige løsninger. For det femte snakker vi om samfunnsansvar: Alle aktører må delta i dugnaden for bedre ressursutnyttelse.
les hele saken i Eiendomsmegleren her.
