Tidligere publisert i Eiendomsmegleren av interiørarkitekt Trond Ramsøskar.
I forrige nummer av Eiendomsmegleren skrev jeg om hvor viktige kontorlokalene er i vår digitale tid. Det kan virke selvmotsigende, men er det ikke. Tilhørighet oppstår først når forholdene legges til rette. Vi må vite nøyaktig hva vi vil oppnå når vi innreder: Sømløse arbeidsprosesser, gode relasjoner og høy motivasjon.
Pandemien viste oss at hjemmet kan bli kontor. Nå er situasjonen snudd på hodet, og vi må sørge for at kontoret har en hjemlig atmosfære slik at folk kan trives og yte sitt beste.
Vi snakker i hovedsak om tre ulike temaer: Organisering, møblering og konsept.
Monn interiørarkitekter har spesielt god erfaring med det vi kaller sosiale torg. Disse bør ha flerbruksmuligheter og legges i tilknytning til resepsjon, lobby og møterom. Verdien øker med antall bruksområder. Torgene må selvsagt egne seg for mingling og uformelt samvær. De bør ha gjesteplasser, mobile arbeidsstasjoner, små soner for ad hoc-møter, stillesoner for telefonsamtaler og mulighet for enkel servering. Ved større anledninger kan hele arealet brukes til presentasjoner og kundearrangementer.
Det sosiale torget virker miljøskapende. Som kontorets viktigste møteplass blir det hjertet i bedriften.
En variant er den sosiale etasjen der alle samhandlingsarenaer er samlet på ett sted og der avstanden til arbeidsplassene sikrer at disse gir rom for konsentrasjon.
Sosiale etasjer passer best for store virksomheter og for gårdeiere som tilbyr fellestjenester til samtlige leietakere i et bygg. Sosiale torg er en god løsning for alle virksomheter over en viss størrelse.
Et kontorlandskap kan være så mangt. God innsikt i arbeidsprosesser og medarbeiderbehov gjør det mulig å disponere store arealer på en slik måte at arbeidsplasser for konsentrasjon og sosiale soner kan eksistere side om side. Vi kan se for oss to eksempler.
I det første tilfellet kombineres en aktiv, sosial kjerne i sentrum av lokalet med arbeidsplasser spredt rundt denne kjernen. Møterom og multirom plasseres i overgangen mellom de to sonene og fungerer dermed som skjerming mot støy.
I det andre tilfellet tenker vi omvendt: Kjernen i lokalet er her et område for individuelt arbeid og konsentrasjon, mens samhandlingssoner og sosiale soner legges til ytterkantene.
Uansett hvilken løsning man velger, må lokalene legge til rette for sosialt samvær ut over det rent jobbrelaterte. Pre work- og after work-aktiviteter må inn i planleggingen. Treningsmuligheter hører med, og mange finner det naturlig å tilby et stille bibliotek, en pulserende kafé eller bar, en uteplass eller et hvilerom. Når jobben blir mer enn jobb, øker trivselen. Det blir f.eks. naturlig å ta fredagspilsen i eget hus heller enn på byen.
Skal det fysiske miljøet fungere, er fleksibilitet alfa og omega. Behovene endrer seg raskt, og noen ganger ønsker man å påvirke adferdsmønstre ved å endre hvor og hvordan folk sitter. Derfor må minst mulig må være veggfast og mest mulig modulbasert. Det må det alltid være mulig å kombinere møblene på nye måter.
I sosiale soner bør det finnes både høye stå-bord og lange, myke sofaer med tilhørende runde bord. Ståbord er kontaktskapende – de gjør det enkelt å bli kjent med andre. Sofaer egner seg for lengre og tettere samtaler med færre personer.
Også andre samhandlingssoner må være fleksible. Flyttbare møterom og én-til-én-båser fungerer godt. Når man på denne måten slipper kostnadene som følger med ombygging, blir det enkelt å justere lokalet.
Løse skillevegger kan brukes til å definere soner i rommet samtidig som fleksibiliteten bevares. Bokhyller, plantevegger og akustiske plater er mulige løsninger. Det samme er takelementer, f.eks. flåter eller hengende planter – alt har miljøskapende og akustisk effekt.
Atmosfæren er avgjørende. Det skal selvsagt være forskjell på jobb og fritid, men målet er likevel å oppnå det samme som hjemme: hygge, tilhørighet og relasjonsbygging. Virkemidlene er identiske med dem vi bruker i boligene våre – komfortable møbler, varierte tekstiler, riktige farger og rett belysning.
Konseptet er den røde tråden i prosjektet og omfatter bl.a. planløsning, farger, mønstre, materialer, tekstiler og belysning. Konseptet må tilfredsstille tre krav:
I en tid hvor jobben kan utføres hvor som helst, må kontorlokalene være sosiale knutepunkter som bygger fellesskap og tilhørighet. Attraktive og funksjonelle arbeidsplasser bygges opp ved hjelp av godt organiserte sosiale soner, fleksibel møblering samt et helhetlig konsept som reflekterer bedriftens identitet og medarbeidernes forventninger. Målet er å gjøre kontoret til et sted der man ønsker å være – både for å arbeide og for å oppleve sosialt fellesskap. Hva kan eiendomsmeglerne gjøre for å hjelpe kundene sine til å bygge fellesskapskultur gjennom interiøret?
