Sett med boligkundens øyne er en god planløsning en planløsning som gir plass til det som betyr mest i hverdagen. Den må legge til rette for livet som skal leves.
Er planløsningen fleksibel nok?
Én ting vet vi sikkert om menneskene det utvikles boliger for: Livene deres står ikke stille. Planløsningen må derfor kunne tilpasses ulike behov, og forandring bør være et sentralt premiss på to nivåer:
I hverdagen må det være naturlig flyt mellom rommene og mulighet for å bruke dem på ulike måter. Spisebordet er et godt eksempel: Det er leksepult etter skoletid, hjemmekontor på dagtid og middagsbord om kvelden. Derfor må det ha plass, lys og stikkontakter, ikke bare stå inntil en vegg i en gjennomgangssone.
På lengre sikt må planløsningen enkelt kunne tilpasses nye livssituasjoner, f.eks. når barna flytter ut. Man må kunne dele opp eller slå sammen rom, lage hjemmekontor, etablere utleiedel osv. I praksis betyr det at bærevegger, tekniske føringer og andre elementer som begrenser friheten til å forandre, må plasseres med omhu.
Utviklingen på makroplan taler sitt tydelige språk: Fire av ti norske husholdninger består av én person, og andelen av befolkningen som er 80 år eller eldre, ventes å øke fra rundt 5 til over 10 prosent fram mot 2050. En bolig som fungerer for én person i dag, for en familie om ti år og for et eldre par senere, har flere mulige kjøpere gjennom hele levetiden. Boligutviklerne har mye å vinne på å planlegge i livsfase-perspektiv.
Er soneinndelingen god nok?
Åpne løsninger fungerer godt når familiemedlemmene skal samles om felles gjøremål. Det skal de ikke hele tiden. Matlaging, sosialt samvær og aktiviteter som krever konsentrasjon – alt er like viktig. Aktive og passive soner må derfor være sentrale begreper i prosjekteringen. Poenget er å unngå at ulike behov kolliderer.
Er skillet mellom boligens aktive og passive soner tydelig, kan det bidra til mer ro, privatliv og bedre bokvalitet. Erfaringene fra OBOS Living Lab bekrefter at dette er viktig: Beboerne der foretrakk flere og mindre soner fremfor færre og større. De opplevde dessuten bedre bokvalitet når lyd, lys og varme kunne reguleres mellom dag- og nattsonen.
Det finnes flere enkle grep som demper det åpne preget, f.eks. halvåpen kjøkkenløsning i stedet for helåpen, eller soverom som kan fungere som oppholdsrom med TV, skrivebord osv. Vær oppmerksom på at akustikk også har relevans for soneinndelingen: Lyddempende flater og materialer kan gjøre en åpen løsning langt mer behagelig å bo i.
Er løsningene smarte nok?
Det er forskjell på hvor stor boligen er og hvor stor den føles. Spissformulert kan vi si at et areal på ti kvadratmeter kan ha lavere bruksverdi enn et på fem. Alt handler om hvordan plassen utnyttes. En stor hall er eksempelvis til liten nytte hvis alle veggene har dører som gjør det vanskelig å møblere.
Boligutviklernes enkleste test er å møblere planløsningen tidlig med møbler som har reelle mål: spisebord til seks, en sofa folk faktisk kjøper, dobbeltseng med plass rundt og garderobe i gangen. Det er denne øvelsen kjøperne gjør når de vurderer plantegningen. Er møblene i salgsmateriellet urealistisk små, blir det oppdaget.
Handlingsrommet er større enn de fleste tror. La oss bruke gjengangeren «for lite oppbevaringsplass» som eksempel. Her er mulighetene mange:
Det må synes at boligutvikleren har tenkt gjennom hverdagslivet som skal leves i boligen. Konseptene for compact living er en god illustrasjon av hva man kan få til. Som interiørarkitekter opplever vi at små endringer kan utgjøre store forskjeller.
Konklusjon
En klok planløsning er et konkurransefortrinn for boligutviklere som ønsker å selge raskt og effektivt.
I dagens marked stiller byggekostnader og boligpriser høye krav til arealeffektivitet. Når planløsningen utfordres og bearbeides tidlig i prosessen, vil mange små justeringer gi store resultater. Det er dessuten langt billigere å flytte en vegg på tegningen enn på byggeplassen eller etter innflytting.
