Tidligere publisert på Bygg.no, av interiørarkitekt Trond Ramsøskar.
Det er på høy tid at flere boligutviklere og arkitekter retter blikket mot fellesarealene. Det er her folk møtes, det er her førsteinntrykket skapes, og det her man har sjansen til å gi boligprosjektet egenart og særpreg. Vi interiørarkitekter ser stort forbedringspotensial i et marked hvor boligkjøperne forventer et gjennomgående interiørkonsept. Skal boligprosjektet få en tydelig identitet, må vi starte allerede ved hovedinngangsdøren.
Her følger fem argumenter for å vektlegge fellesarealene sterkere i prosjekteringsprosessen enn det mange gjør i dag:
Boenheten er viktig, men den alene gir ikke høy bokvalitet. Vår erfaring som interiørarkitekter er at gode naboforhold ikke oppstår av seg selv. Som fagpersoner må vi, når vi prosjekterer, planlegge aktivt for at folk skal bli kjent med hverandre. Tradisjonelt har barn på samme alder vært limet mellom familiene i bomiljøet, men når barna blir færre, må kultur og fellesskap dyrkes frem på andre måter. Møteplasser og arealer tilpasset relasjonsbygging mellom voksne er derfor nødvendig.
Flere boligutviklere bør se det som sin oppgave å legge til rette for samvær og kontakt slik f.eks. Birk & Co har gjort det i Fyrstikkbakken 14. Her er store områder satt av til felles bruk. Både takterrasser og levende førsteetasjer bidrar til et sosialt miljø og selvfølgelig til et godt nabolag.
Delingsøkonomi blir mer aktuelt på mange samfunnsområder. Dette ser vi spesielt i kontorprosjektene våre, men også i boligsammenheng. Det er ikke nødvendig at folk eier kvadratmeter som de kun trenger fra tid til annen. Når fellesarealer er tilgjengelige ved behov, kan selve boenheten krympes, og boliginvesteringen blir lettere å bære, spesielt for unge i etableringsfasen. Større og mer attraktive fellesarealer er dermed en forutsetning for «compact living-konsepter» der arealet i boligen utnyttes maksimalt for å dekke hverdagsbehovene. På dette punktet er det lett å trekke paralleller til måten hoteller og coworking-lokaler er organisert på.
Trenger man spisestue for 14 hvis man kan booke et chambre separée i første etasje? Behøver man hjemmekontor i leiligheten når det finnes utmerkede kontorplasser på huset? Er det nødvendig med gjesterom når det finnes en egen utleieleilighet? Slike spørsmål bør flere boligutviklere stille seg når nye prosjekter skal planlegges.
«Delemeter» er et nytt begrep introdusert av nettopp Birk & Co i Fyrstikkbakken 14, hvor Monn har vært engasjert som interiørarkitekter. Det tidligere nevnte fellesarealet står til disposisjon for beboerne når de behøver hjemmekontor og når de skal arrangere barnebursdag, store selskaper, nabotreff, treningsaktiviteter osv. Beboerne har gitt innspill til innholdet i fellesarealene og fått anledning til å donere møbler. Brukertilpasningen er dermed god.
Det er ingen hemmelighet at fellesarealene altfor ofte glemmes i prosjekteringen og ender opp som hvite og ganske upersonlige. Skal boligprosjektet tiltrekke seg oppmerksomhet, noe som er spesielt viktig i dagens marked, må fellesarealene være attraktive og samtidig speile målgruppen. De må rett og slett stå i stil med leilighetene. Når målgruppen(e) er klart definert, blir det hele et spørsmål om kvalitetsnivå og utforming av riktig konsept.
I ett av våre prosjekter har vi f.eks. utformet to parallelle interiørkonsepter. Disse har klare fellestrekk, men er likevel ganske ulike. Begge er brukt gjennomgående i inngangsparti, trappehus og korridorer. Det ene oppleves som urbant og stramt og appellerer spesielt til yngre målgrupper. Det andre er klassisk, lunere og mer voksent. På den måten treffer boligutvikleren to hovedmålgrupper.
Ved utforming av fellesarealer bruker interiørarkitektene hotellnæringen som inspirasjonskilde. Boligprosjektene bør, på samme måte som hotellene, ta mål av seg til å skape attraktive møteplasser. Fleksibilitet må være stikkordet helt fra start mht. planløsning og type sitteplasser. Både myke loungemøbler, barstoler og kontorarbeidsplasser er selvsagte i moderne fellesarealer.
Interiørkonseptet må være tilstrekkelig detaljert og omfatte møbleringsplan, materialer, fargepalett og belysning – alt med et enhetlig preg og helst med en wow-faktor. Dekorative lyseffekter, spennende materialer, tydelig skilting og grønn vegetasjon skaper en personlig atmosfære i boligprosjektet og får det til å skille seg ut.
Fellesarealene utsettes ofte for hard bruk. Materialene må derfor være robuste, tåle mye og være enkle å vedlikeholde, selvsagt uten å virke billige. Utfordringer knyttet til vedlikehold bør aldri komme som en overraskelse etter at borettslaget eller sameiet er etablert.
Prosjekteringen må fokusere på hvor slitasjen er størst og hvordan arealet skal brukes. For å illustrere med noen eksempler: Dersom det må påregnes hyppig inn- og utflytting, har det stor betydning for materialvalget i korridorer. Det samme gjelder dersom beboerne skal transportere sykler og barnevogner opp og ned trapper. Solid materialkunnskap behøves fordi det er så viktig å bruke riktige materialer på riktig sted.
Skal man lykkes som boligutvikler i dag, må boligprosjektene skille seg ut i markedet. Da er verken en pen fasade eller gode boenheter tilstrekkelig. Det er fellesarealene boligkundene møter først, og det er her er forbedringspotensialet er størst. Boligutviklerens oppmerksomhet må derfor rettes mot dette viktige mellomrommet mellom fasadene og leilighetene.
