Tidligere publisert på Bygg.no, av interiørarkitekt MNIL Murad Khan, bærekraftansvarlig hos Monn.
Bakteppet er dette: Bruk-og kast-mentaliteten er utbredt. Når økonomien er god og billige løsninger lett tilgjengelige, tenker vi ikke så mye på produktenes levetid. Trender er en annen synder. De er pr. definisjon kortvarige og fører til økt forbruk. Renovering av bygg bidrar i samme retning: Å strippe lokalet for så å bygge det opp igjen er ganske vanlig. Til sist: Ufornuftig materialbruk er et problem. Dersom vi ikke tar hensyn til slitasje og vedlikeholdsbehov, blir resultatet hyppige utskiftninger.
La oss slå det fast med det samme: Boliger og kontorlokaler kan være både moderne, varige og identitetsbærende på samme tid. Forutsetningen er at bærekraft, og ikke minst gjenbruk, gjøres til et hovedprinsipp fra første dag i prosjekteringen. Det vil føre til at vi angriper alle de fire problemområdene nevnt i det foregående. Gjenbruk bør rett og slett bygges inn som en sentral del av konseptet.
Mange bygg, spesielt de gamle, er rene skattkister når det gjelder gjenbruksmuligheter. Original utforming og håndverk av høy kvalitet er selvstendige argumenter for å ta vare på bl.a. rekkverk, vinduer, dører, pent listverk osv.
Grundig kartlegging av eksisterende materialer gjør det mulig å avdekke ressurser og optimalisere for bærekraft. Ved riving kan man f.eks. komme over flotte arkitektoniske detaljer skjult bak det som fjernes. Det kan være teglvegger, stenderverk, rosetter, beslag og gamle fliser som fortjener å være med videre. Når disse elementene integreres i det nye konseptet, tilfører de bygningen en særegen sjarm.
I nyere bygg kan det være snakk om modulvegger eller glassvegger som kan demonteres, omkonfigureres og gjenbrukes i det opprinnelige lokalet eller andre steder.
Forutsetningen er selvsagt at materialer og gjenstander er i god stand eller kan settes i stand. Man må være forberedt på at dilemmaer kan dukke opp, f.eks. at høyden på et vakkert rekkverk ikke tilfredsstiller dagens krav slik at man kan bli nødt til å skjøte på med en ekstra håndløper.
Det er ikke bare de vanlige bærekraft-argumentene som bør motivere oss til å ta vare på eksisterende bygningsdeler. Like viktig er det at gjenbruk forteller historien om bygget og viser hva det har representert over tid. Ved å tilbakeføre detaljer som styrker byggets historiske og estetiske verdi gir vi både bygget og brukerne identitet.
Også på dette punktet bør gjenbrukstenkningen være med fra første stund. Innebygde garderober, bokhyller, skap og benker av høy håndverksmessig kvalitet og stor bruksverdi er vel verdt å ta vare på. Det gjelder ikke minst i næringsbygg.
Det finnes dessuten gode muligheter for å kjøpe materialer på depoter for gjenbruk og på den måten supplere de gjenbruksmulighetene som allerede finnes i prosjektet.
Eldre inventar har ofte bedre kvalitet enn dagens, og ved å kombinere gammelt og nytt gir vi interiøret særpreg. Når alt tilpasses ønsket konsept og design, får vi et endret lokale med begrenset ressursbruk.
Også vi interiørarkitekter har en jobb å gjøre. Vi bør ha en mer modulær tilnærming enn hittil når vi planlegger prosjekter og designer løsninger. I tillegg må vi sikre at fast inventar monteres til bygget på måter som gjør byggeprosessen reversibel. Ikke minst må vi påvirke møbelsnekkerne til å bruke flere skruer og mindre lim. Slik skaper vi fremtidens gjenbruksmuligheter.
I mange rehabiliteringsprosjekter ser vi at kvalitetsmøbler blir igjen i bygget og kan gjenbrukes. Det finnes dessuten et marked for brukte møbler til hjem og kontor. Det er også fristende å nevne et stort boligprosjekt der utbygger inviterte beboerne til å donere møbler de ikke hadde bruk for. Disse ble kuratert slik at prosjektets store fellesområder fikk en helhetlig stil basert på gjenbruk.
Brukte møbler kan beholdes som de er eller endres for å skape et nytt og personlig uttrykk. De kan f.eks. tilpasses leietakernes preferanser når det gjelder stil, enten interiøret skal være nøytralt, lekent eller noe helt annet.
Vanlige grep er å beholde bordets understell, men skifte topplate, å trekke om sofaer og stoler – eller å gi møbelet et moderne utseende ved hjelp av noen malingsstrøk. Det er også fullt mulig å ta vare på deler av et møbel og omdanne det til noe nytt.
Når det gjelder planlegging for fremtidig gjenbruk, er nøkkelen å investere i kvalitetsmøbler som varer i generasjoner. De fleste bør også bli flinkere til å vedlikeholde møbler enn de er i dag.
Uavhengig av størrelsen på prosjektet bør gjenbruk være et sentralt tema fra begynnelse til slutt. Argumentene for dette er mange: Gjenbruk betyr ressursutnyttelse, avfallsreduksjon og identitetsbygging. Det innebærer videreføring av historiske og estetiske verdier, og det er innovativt i den forstand at gjenbruk byr på rike muligheter for nyskaping.
Jeg mener at aktørene i byggenæringen bør gjøre gjenbruk til en del av sin identitet. Interiørarkitektene står klare til å opptre som gjenbruksrådgivere.
