Intervjuet er tidligere publisert i Estate Magasin, Av Dag- Jørgen Saltnes.
Interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar i Monn Interior Architects forventer store endringer for boligutviklerne.
– Boligmarkedet er i sterk endring og boligkjøperne er blitt langt mer bevisste. Det setter krav til tydeligere strategier og brukerinnsikt på et detaljeringsnivå som var ukjent for få år siden, sier Trond Ramsøskar.
Med boligprosjekter som planlegges lenge før de skal stå ferdig, mener Ramsøskar at utviklerne må føle markedet mer på pulsen. Innsikt i makrotrender er sjelden tilstrekkelig når boligkjøpernes preferanser endres raskt.
– Det er avgjørende å forstå hva som rører seg på mikronivå, for kunnskap om boligkundene er ferskvare. Det gjelder ulike markedssegmenters smak, økonomiske tålegrenser og krav til boenheten., sier interiørarkitekten.
Ifølge Ramsøskar er den tradisjonelle norske boligreisen, som gjerne først har inneholdt en liten leilighet, deretter rekkehus, enebolig og til slutt eventuelt tilbake til leilighet, i ferd med å endre seg. Han trekker frem fire utviklingstrekk som vil påvirke fremtidige prosjekter.
Med høy inngangsbillett til boligmarkedet i pressområdene, samt miljøfokus for flere som velger en bærekraftig livsstil med lavere forbruk, går man mot mindre boenheter. Ramsøskar viser til at en typisk treroms leilighet som tidligere var rundt 80 kvadratmeter, nå kan være under 50 kvadratmeter. For studioleiligheter som før var 30 kvadratmeter, er det nå stadig flere med et areal på rundt 20 kvadratmeter.
– Dette stiller helt nye krav til planløsninger og arealeffektivitet. Spørsmålet for boligkjøperne blir hvordan de kan få mer ut av kvadratmeterne, ikke hvordan de kan få flere kvadratmeter. Handlingsrommet er større enn de fleste tror. Virkemidlene er blant annet alternative møbleringsplaner, fleksible møbler og smarte løsninger, spesielt når det gjelder oppbevaringsmuligheter, sier Ramsøskar.
Interiørarkitekten som driver Monn Interior Architects slår fast at statistikken forteller at mange flytter ut av de store byene. Men samtidig er ønsket om en urban livsstil et like klart utviklingstrekk i boligmarkedet.
– Mange ønsker å forbli i sentrum, og for boligutviklerne har det to konsekvenser. For det første: Når boenhetene krymper som beskrevet ovenfor, oppstår nye behov. De mest innovative prosjektene tilbyr i dag en livsstil basert på delingsprinsippet. Her finnes det svært romslige fellesarealer som man kan leie til barnebursdager, store selskaper og til og med til jobbmøter. Det er jo ikke nødvendig å eie de kvadratmeterne man bare trenger en gang iblant. Felles takterrasser, små parsellhager og andre møteplasser er også blitt viktigere. Det samme gjelder lekemuligheter for barn. Organisert felleskap er stikkordet.
For det andre: Når boligkjøperne har et langsiktig perspektiv, gjør de grundige vurderinger av nabolaget. Noen vil ha kortreiste tjenester av miljøhensyn, andre for å spare tid i hverdagen. Noen ønsker et nærmiljø som samsvarer med deres verdier, for eksempel gode muligheter for urbant fellesskap. Like barn leker best, og det samme gjelder voksne. Dette betyr at boligprosjektets fellestjenester må speile målgruppens livsstil. Treningsfasiliteter eller felles smørebod fungerer ett sted, mens et passende lokale for ølbrygging går rett hjem ett annet sted. Copy paste fra ett prosjekt til det neste, duger ikke. Alt må være gjennomtenkt, sier Ramsøskar.
Trond Ramsøskar mener kravene til fleksibilitet øker når boligkjøperne ikke nødvendigvis sikter opp mot større boliger.
– Boenheten må kunne brukes på ulike måter i det daglige, men den må også kunne justeres i takt med nye behov. Det skal ikke være nødvendig å flytte når livssituasjonen endrer seg, sier Ramsøskar.
Han har blant annet vært med på å skape det innovative prosjektet Fyrstikkbakken 14, som ble landskjent for sine skilsmisseboliger og andre alternative boformer.
– Det er et godt eksempel på at boligutviklerne tilpasser seg helt nye markedsbehov. Prosjektet utmerker seg ved store medvirkningsmuligheter for boligkjøperne. Det er tilrettelagt for kjøp av andeler i leiligheter, og det tilbys både venneleiligheter og delbare boenheter. Velger man en av de største boligene, kan man selv bestemme om den skal bli til en femroms eller en treroms med hybel. Ved å planlegge langsiktig kan for eksempel en småbarnsfamilie, som vil unngå å låne maksimalt, skaffe seg leieinntekter for hybelen de første årene. Når barna blir større, øker plassbehovet, og deler av boliglånet er nedbetalt. Da kan familien ta hele arealet i bruk, sier Ramsøskar.
Fyrstikkbakken 14
Fyrstikkbakken 14
Interiørarkitekten er tydelig på at masseproduserte boliger, som er helt like både innvendig og utvendig, tilhører historien. Dagens og morgendagens forbrukere er individualister, med ulike livssituasjoner, ulik smak og forskjellige personlige preferanser.
– Derfor må de valgte målgruppenes behov og ønsker ligge til grunn når etasjeplaner, leilighetsstørrelse, materialbruk og fasade skal planlegges. Eksempelvis er det stor forskjell på førstegangskjøpere og folk som har lang fartstid i boligmarkedet. Dersom en mix av segmenter er ønskelig, må tilbudet rettes mot kundegrupper med samsvarende ønsker, sier Ramsøskar.
Han mener det er krevende å kombinere ytterpunktene.
– Unge, urbane mennesker vil elske å grille med naboene på en felles takterrasse. Veletablerte boligkunder foretrekker som regel å samle gjester på egen uteplass uten å dele grillen med naboen. Å skyte med hagle i håp om å treffe så mange potensielle boligkjøpere som mulig er derfor ingen god idé. Det er bedre å være førstevalget i noen få segmenter enn andrevalget i alle.
Trond Ramsøskar er oppgitt over at boligkjøperen er nesten fraværende når folk i verdikjeden diskuterer nybolig-markedet.
– Temaene er som regel høyde, volum, fasadeuttrykk og fortetting. Det er snakk om myndighetskrav, økonomiske rammer og materialkostnader, men sjelden om sluttkunden. Mange er så opptatt av selve leveransen at de glemmer å spørre hva boligbrukerne vil ha.
Han mener det nesten blir som om klesindustrien skulle sende produktene ut på markedet uten tanke om hvem som skal bruke dem.
– Hvorfor er det slik?
– Det har jeg spurt meg selv om mange ganger. Skyldes det tidligere tiders boligknapphet og regulering av boliger, eller skyldes det at alt som har blitt bygget, er blitt solgt, stort sett uten store anstrengelser. Uansett årsak kan vi konstatere at boligbrukerne og deres preferanser ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet. Det er en lite farbar vei for utviklere som vil treffe dagens boligmarked. Boligens innvendige kvaliteter kan ikke bestemmes tilfeldig; beslutningene må tas med utgangspunkt i fersk kunnskap om boligkjøpernes ønsker. Hele verdikjeden må rett og slett lytte til kundene slik vi interiørarkitekter alltid har gjort, avslutter han.
