Tidligere publisert i Eiendomsmegleren, av interiørarkitekt Trond Ramsøskar.
For eiendomsmeglere og utbyggere handler dette ofte om signalprosjekter som stiller høye krav til interiørarkitekturen. Det avgjørende er etter Monns erfaring å skape sammenheng, praktiske løsninger og riktig balanse mellom felles og private soner.
I store leiligheter kan det være lurt å skille mellom boligens sosiale del, som er åpen for gjester, og den mer private delen, beregnet kun på beboerne. Slik arealdisponering er praktisk av flere grunner: Det er ikke nødvendig å rydde hele boligen når man har besøk, og det er mulig å trekke seg tilbake når man ønsker alenetid, eller når andre familiemedlemmer har gjester. Parallellen til hotellinnredning er slående.
Den sosiale delen kan typisk omfatte stue, spisestue, gjestebad og terrasse – også kjøkken om matlagingen skal være en sosial aktivitet der besøkende deltar. Den private delen bør ha mastersuite med kombinert sove- og oppholdsrom/lounge, bad og walk-in-closet – samt et minikjøkken og aller helst også egen terrasse. De øvrige soverommene bør ha egne bad, såkalte en-suite bad.
Mange ønsker at kjøkkenet skal være hjertet i den sosiale delen av boligen. Når arealet tillater det, bør hovedkjøkkenet derfor suppleres med et grovkjøkken eller et «bak-kjøkken». Løsningen er eksklusiv og gir stor fleksibilitet.
Med rikelig plass bør man innrede dedikerte rom til spesifikke aktiviteter, f.eks. lydtett bibliotek, hjemmekino, vinrom, treningsrom, hjemmekontor med egen lounge – alt etter behov. På den måten får alle familiemedlemmer anledning til å dyrke sine interesser uten å forstyrre de øvrige, og hele boligen tas i bruk. Eget vaskerom, gjerne med flere maskiner, og separat matbod/kjølerom/fryserom er dessuten viktig.
I de aller største boligene kan det være hensiktsmessig å etablere egne avdelinger tilpasset ulike behov. Vi hos Monn interiørarkitekter har f.eks. erfaring med å designe boliger med voksenavdeling og barneavdeling. Her får alle et skreddersydd bomiljø, bl.a. en egen barnestue og soverom innredet etter barnas smak. Voksenavdelingen har typisk mastersuite, lounge og arbeidsrom avskjermet fra barnas arealer. Har man ikke behov for en barnefløy, kan alternativet være en gjestefløy eller en kontoravdeling.
Valg av konsept til de største boligene er krevende. Er den røde tråden for tydelig, kan interiøret lett virke kjedelig og monotont. For stor variasjonen i farger og materialer er heller ikke heldig – det skaper en urolig og forvirrende helhet. Konseptet må være så tydelig at det er gjenkjennelig når man beveger seg fra rom til rom. Samtidig må variasjonen være stor nok til å unngå et repetitivt inntrykk. Det kan man oppnå ved f.eks. å kombinere gjennomgående materialer med detaljer som er karakteristiske for hvert enkelt rom.
Det personlige preget har mye med smak å gjøre. Det betyr at konsept og fargebruk må baseres på beboernes egne preferanser. Et konkret eksempel: Beige, dempede farger og naturlig lyst tre passer for den som er forsiktig med kontraster. Er man derimot glad i kontraster, gjør det seg med et stort innslag av sorte møbler.
Personlige gjenstander, kunst og bøker er dessuten viktige byggesteiner for den som vil sette sitt eget preg på boligen.
Uansett hvor gjennomtenkt planløsningen er, vil rommene i de største boligene ha en størrelse som gjør at de fort kan virke upersonlige. Differensiert størrelse er derfor viktig. Et lite intimt TV-rom skaper f.eks. kontrast til en litt monumental hovedstue med bar og stor sofagruppe. Selv de som velger store boliger ønsker et intimt, hjemlig preg, og det krever at arealet brytes opp i soner. Virkemidlene her er mange:
De største boligene stiller økte krav til eiendomsmeglernes kompetanse når det gjelder interiørarkitektur, noe som ikke minst skyldes at målgruppen er et svært kresent markedssegment. Det er ikke uten grunn at boligutviklerne nå samarbeider tettere med interiørarkitektene enn tidligere. Også eiendomsmeglerne vil ha nytte av økt faglig kontakt.
