Tidligere publisert i Arkitektur, av interiørarkitekt MNIL Nicole Emblem.
Et byggeprosjekt er alltid større enn seg selv. Dypest sett dreier det seg om å utvikle et nabolag. Prosjektet må settes inn i sin rette sammenheng, og utbyggeren må forstå hva som skal til for å få det til å fungere kommersielt, sosialt og estetisk sett. Prosjektet er langt mer enn bare bygningsmassen.
Et vellykket prosjekt forutsetter et klart konsept. Standardiserte boliger som passer for «alle» hører fortiden til. Derfor er mulighetsstudier så viktige. Disse danner grunnlag for tydelige beslutninger om målgrupper og ambisjonsnivå som i sin tur gjør målrettet markedskommunikasjon mulig.
Interessen for prosjektet vekkes når boligkunden oppfatter det som myntet på egen målgruppe. Interiørarkitektens kunnskap om ulike segmenter er nødvendig for å optimalisere planløsninger og utforme boliger med rett atmosfære. Det er slik vi skaper attraktive bomiljøer som folk føler tilhørighet til. Prosjektet blir da ikke bare en stasjon på veien til en enda bedre bolig, men et sted der man ønsker å bli værende. Gode, stabile bomiljøer betyr verdistigning over tid.
Det er mennesker som skaper dynamikk, og boligprosjektet må derfor legge til rette for liv og inkludering, både inne og ute.
Innvendige fellesarealer har i mange tilfeller forbedringspotensial og må få høyere prioritet. De må gi identitet til prosjektet og fungere som møteplasser der beboerne får lyst til å oppholde seg. Utvendig bør det være et mål at nabolaget skal tiltrekke seg folk. Boligprosjektet må derfor planlegges slik at det fyller ut støket det ligger i, enten dette er landlig eller urbant.
Det urbane prosjektet bør bidra til levende byliv, bl.a. ved hjelp av aktivitet i førsteetasjene, en sjarmerende kafé, grønne lunger samt fasader, sittesoner og gå-soner med variert preg.
For prosjekter utenfor urbane områder gjelder det samme, men løsningene må selvsagt tilpasses, enten det er snakk om sjø, fjell eller landlige omgivelser.
I et utvidet perspektiv bør boligprosjektet forsøke å tilføre kvaliteter som strøket mangler og som alle som ferdes der vil verdsette. Et variert miljø gir avkastning i form av tilfredse beboere og områder som skiller seg positivt ut.
Arkitekturopprøret er den beste indikasjonen på at estetikk opptar flere enn tidligere. Interessen omfatter mer enn prosjektets fasader.
Beslutninger påvirkes av førsteinntrykk, ikke minst ved boligkjøp. Prosjektet må være estetisk tiltalende og utløse positive følelser. I motsatt fall risikerer man at potensielle kjøpere snur i døren – i alle fall mentalt sett.
Estetikk assosieres gjerne først og fremst med det visuelle, men begrepet dekker langt mer enn dette. Det handler om å skape et miljø som appellerer til alle sanser og til følelser og tanker. Estetiske inntrykk er avgjørende for trivselen og påvirker selvsagt også verdivurderingen av prosjektet.
Med god estetikk tiltrekkes flere mennesker. Boligprosjektet skiller seg ut og får et forsprang på andre prosjekter der estetikk ikke er vektlagt på samme måte.
Boligprosjektet er langt mer enn bygningsmassen. Det må tilføre kvaliteter som gir merverdi kommersielt, sosialt og estetisk sett, og det må dekke både samfunnets og individets behov. Vi snakker om boligutvikling med en bredere hensikt: å skape varige kvaliteter som fremmer både fellesskap og livskvalitet for alle. Skal dette lykkes, er interiørarkitekten en av de viktigste premissleverandørene.
Les hele saken på Arkitektur.no her.
