Interiørarkitektenes nye rolle

Står vi på terskelen til en ny virkelighet der interiørarkitektenes rolle forandres, spør Nicole D. Emblem, interiørarkitekt MNIL.

Står vi på terskelen til en ny virkelighet der interiørarkitektenes rolle forandres? Der vi rett og slett skal bidra til en bedre verden? Så store ord bruker den trendsettende franske interiørmessen Maison&Objet.

 

Messen er med sin nesten 30 år lange historie blant Europas viktigste. Det som formidles her blir lyttet til og setter spor. Den siste M&O-utstillingen fant sted i januar under overskriften Take care. Enjoy. Bakteppet var, ifølge arrangøren, at bevisste forbrukere krever leverandører som engasjerer seg og lever opp til forventinger om åpenhet, inkludering og ansvarlig drift.

Begrepet Take care – ta vare på – ble under messen brutt ned til fire punkter: ta vare på din egen fysiske og mentale helse, ta vare på naturen, ta vare på og vis interesse for andre og ta vare på nedarvede faglige ferdigheter.

Dette perspektivet på interiørarkitektfaget må tolkes i lys av kriser og samfunnsendringer som skaper utrygghet: krig, pandemi, inflasjon, klimaendringer og generell uro. Vi påvirkes alle av omgivelsene våre, og budskapet fra Paris er at dette slår rett inn i interiørarkitektenes oppgaver, verdisyn og rolleforståelse.  Vi må gjøre vårt for å bidra til trygghet i en stressende hverdag.

1) Ta vare på deg selv

Her snakker vi egentlig om kjernen i faget vårt. At innbydende interiører med sjel og personlighet skaper trivsel er ingen nyhet, og at alle prosjekter må starte med grundig research er barnelærdom. Hvem skal bruke rommene, og hvordan skal vi innfri behovene de har – bevisste så vel som ubevisste?

For meg er harmoni, ro og stillhet viktige stikkord. Når vi utvikler et konsept, må vi unngå at ulike elementer slåss mot hverandre. Det må være balanse mellom møbler, farger, gjenstander og lyssetting, og det må finnes punkter å hvile blikket på. Kropp og sinn påvirker hverandre gjensidig, og komfortable omgivelser gir hvile og livskvalitet. Interiørarkitekten er den naturlige tilretteleggeren.

2) Ta vare på naturen

Dette er en sak med to sider. Miljøvernhensyn og bekjempelse av bruk-og-kast-holdningen er kjent stoff. Temaene her er materialkvalitet, solid håndverk, resirkulering, gjenbruk osv. De fleste interiørarkitekter erkjenner forhåpentligvis sitt eget ansvar for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.

Den andre dimensjonen dreier seg for meg om såkalt biofilisk design. Utgangspunktet er at mennesker trekkes mot naturpregede omgivelser. Jo mer urbanisert og teknologibasert samfunnet blir, jo mer fjerner vi oss fra det vi har en iboende dragning mot. Å hente inn naturelementer i omgivelsene er derfor nødvendig for å møte grunnleggende menneskelige behov.

Britiske Oliver Heath er en ledende talsmann for denne retningen og har dokumentert gevinster for produktivitet, læring og helse ved å knytte bygningsmasse tettere til naturen.

Konsekvensen er at interiørarkitekten må tilrettelegge for kontakt med naturen gjennom tilgang til dagslys, utsikt, vann, luft og vegetasjon. Det er også vår jobb å fremkalle indirekte naturfølelse gjennom materialer, farger, tekstur og former.

3) Ta vare på andre

Demenskortet har vært en snakkis i vinter. Kvaliteten på eldreomsorgen og ensomhet blant aleneboende har vært en annen. Omsorg er dermed blitt et sentralt tema i samfunnsdebatten.

Interiørarkitektenes oppgave på dette feltet er å utvikle løsninger tilpasset ulike brukergrupper og ikke minst arbeidstakerne som skal yte omsorg. Forenklet logistikk gjør at praktisk problemløsning minimaliseres slik at så mye tid som mulig kan brukes til omsorgsoppgaver.

I denne sammenhengen er det verdt å merke seg trendeksperten François Delclaux’s mye omtalte Slow Hospitality-konsept på messen i Paris. Budskapet var rett og slett: Sett på bremsene. Vi må lære oss å leve mer i nuet, nyte livet og finne roen. «Reis ikke raskere enn at sjelen følger med», heter det.

4) Ta vare på nedarvede faglige ferdigheter

De fleste yrker står i en lang tradisjon der kunnskap og ferdigheter er overført fra generasjon til generasjon. Denne kompetansen er av stor verdi for fremtiden, og holdes den ikke i hevd, går den tapt.

Som samfunn erkjenner vi nå ulempene ved masseproduksjon av begrenset kvalitet og verdsetter produkter som varer. Tradisjonsrike håndverksfirmaer kan bidra til at vi gjenbruker, restaurerer og tar vare på alt som fortjener å være med videre. Fagkunnskapen kan også brukes innovativt til å utvikle helt nye produkter, bl.a. slike som er resultat av resirkulering, f.eks. fiskegarn i teppeproduksjon og brusbokser i kontorstoler.

Jeg stiller meg helt og holdent bak budskapet fra årets Maison&Objet-messe: Interiørarkitektene må bidra til et bedre liv for menneskene. Det gjør vi ved å trekke på fagets historie og ferdigheter og ved å utvikle gjennomtenkte konsepter basert på kvalitet, varighet og bærekraftige materialer.

 

Les hele innlegget i Arkitekur her.

Lignende nyheter