Start med en god brukerprosess
En nøye sammensatt brukergruppe bør involveres så tidlig som mulig. Dette er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i behovene som skal dekkes. Både funksjonelle hensyn, arbeidsprosesser og andre behov bør kartlegges grundig. I forbindelse med dette får du også et bilde av hva som ikke fungerer godt nok i den eksisterende kontorløsningen.
Brukerprosessen kan gjennomføres ved hjelp av workshops, intervjuer, befaringer og spørreundersøkelser. Brukerne skal selvsagt ikke designe lokalet, men komme med innspill som tolkes inn i de fysiske løsningene.
Fordelene er mange: Brukerprosessen forbedrer kunnskapsgrunnlaget for utvikling av konsept og løsninger. De som skal bruke lokalene, føler eierskap til prosjektet, og endringsmotstanden reduseres. Interiørløsningene blir mer treffsikre, funksjonelle og robuste når de er forankret i organisasjonens faktiske behov.
Sist, men ikke minst: En grundig brukerprosess sikrer at lokalene speiler bedriftens identitet. Det er en viktig forutsetning for at medarbeidere og kunder skal føle tilhørighet til virksomheten. Målet er at lokalene skal oppleves som hjertet i bedriften.
Arealeffektivitet er viktig, men en godt planlagt arbeidsplass bygger ofte på kombinasjonen av tre overordnede prinsipper: elastisitet, generalitet og fleksibilitet. (Kilde: Byggordboka – Fleksibilitet – Generalitet – Elastisitet (FGE))
I praksis betyr dette å ha et fremtidsperspektiv og planlegge både for vekst, omorganisering og andre endringer. Lokalene må kunne justeres uten kostbar ombygging, og det må være mulig å bruke rom til forskjellige formål slik at nye behov kan dekkes når de oppstår. Ulike soner i lokalet må dessuten ha flere funksjoner: Sosial sone/ kjøkken bør f.eks. kunne brukes til eventer, avslutninger og fellesmøter. Møterom bør egne seg til flere formål, f.eks. som prosjektrom.
Kort oppsummert: Arbeidslivet og den enkelte bedrift er i kontinuerlig utvikling, og lokalene bør være fleksible nok til å tåle endringene, enten det gjelder nye arbeidsformer, nye forretningsmodeller eller forandringer i omgivelsene.
Interiørarkitektur påvirker hvordan mennesker møtes og samhandler på arbeidsplassen. Bevegelsesmønstre kan styres gjennom romlige grep, slik at det oppstår naturlige anledninger til uformell kontakt i løpet av arbeidsdagen. Tydelige sosiale knutepunkter er like viktige som soner for konsentrasjon.
Et praktisk eksempel: Når kaffebarer, vannstasjoner eller prosjektbord samles i større fellesområder fremfor å legges til hver avdeling, øker sannsynligheten for at kolleger møtes på tvers av team og fagmiljøer. Slike møteplasser kan styrkes ytterligere gjennom åpne siktlinjer, varierte sittemuligheter og strategisk plassering av interntrapper som kobler etasjene sammen både fysisk og sosialt. Interiøret blir på den måten et virkemiddel i arbeidet med å bygge kultur og tilhørighet. Målet er å senke terskelen for kontakt. Interiøret legger til rette for kunnskapsdeling, og arbeidsplassen fremmer både effektivt arbeid og sterke relasjoner.
Tidløse interiører verner mot hyppig utskifting. Dersom du spiller på lag med eksisterende arkitektur og bedriftens identitet, har du et godt utgangspunkt.
En bevisst holdning til materialer er viktig. Materialene må være slitesterke, tåle hard bruk og være enkle å vedlikeholde.
Velger du møbler og materialer av høy kvalitet, kan de leve med bedriften over lengre tid. Kvalitetsmøbler kan trekkes om, og deler kan skiftets ut. Det er en fordel både økonomisk og miljømessig.
Konklusjon
Som nevnt innledningsvis må målsettingen være at lokalene skal fungere sømløst i hverdagen, bygge relasjoner mellom medarbeiderne og vare lenge.
Når disse målene ses i sammenheng, får arbeidsplassen en tilleggsverdi. Lokalene blir ikke bare et sted man oppholder seg for å jobbe, men en integrert del av virksomhetens identitet og kultur.
