Tidligere publisert i Eiendomsmegleren, av interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar.
Kapital skrev i høst at japanske møbel- og innredningsselskaper opplever et kraftig oppsving. Utformingen av kontorlokaler har fått en helt annen prioritet enn tidligere, noe som bl.a. skyldes at befolkningsnedgang gjør jakten på talenter tøffere. Lokaler som skiller seg ut, er blitt et lokkemiddel for å tiltrekke seg riktige folk.
Også i Norge ser vi at kontorinnredning er blitt viktigere. Eldrebølgen kombinert med reduserte fødselstall vil føre til mangel på arbeidskraft, og kampen om arbeidstakerne må vinnes. Vi kan legge til én særnorsk årsak: Flere og flere arbeidsgivere ønsker medarbeiderne tilbake fra hjemmekontoret. Den fysiske arbeidsplassen må derfor gjøres så attraktiv at den foretrekkes både av jobbsøkere og medarbeidere man ønsker å beholde.
Når lokaler skal innredes, er første skritt å kartlegge hva som tiltrekker seg riktige folk. Som interiørarkitekt med lang erfaring fra innredning av næringsbygg mener jeg at svaret ligger i å gjøre kontoret til mer enn bare en arbeidsplass. Lokalene må dekke alle jobbrelaterte behov, men også sikre at medarbeiderne kan være seg selv i et uformelt arbeidsmiljø. Det betyr at perspektivet må utvides.
Kontoret må fungere godt som sosial møteplass og arena for utvikling. Spesielt unge arbeidstagere trenger anerkjennelse – de vil bli sett og verdsatt. Høye ambisjoner på dette punktet er én ting; å integrere dem i de fysiske omgivelsene noe ganske annet.
Kontorene må speile både bedriftens identitet og en ung livsstil. Det innebærer nytekning og nyskapende konsepter som utfordrer uten å være ekskluderende. Layout, materialbruk og lyssetting må være slik at medarbeiderne ønsker å bli forbundet med lokalet. Bærekraftige løsninger er selvsagt vesentlig, men i manges øyne er det like viktig å jobbe et kult sted.
I et fragmentert samfunn der jobben kan utføres hvor som helst er behovet for uformelt samvær større enn tidligere. Det er en av årsakene til at hjemmekontoret har mistet noe av sin posisjon. Ifølge Ledelsesbarometeret 2025, gjennomført av fagforeningen Lederne, opplever mange «at hjemmekontor kompliserer relasjoner og arbeidsmiljø».
De unge som nå melder seg i arbeidslivet, er digitalt innfødte: De bruker kontoret på en annen måte enn voksnere arbeidstakere. Ofte foretrekker de å sitte i loungemøbler med laptop på fanget heller enn ved en pult, og uformelle arbeidsmåter appellerer mer til dem enn faste strukturer. Fleksible sosiale soner som også egner seg for fellesmøter, frokostmøter og interne fagarrangementer der man kan lære av hverandre er i dag et must.
På dette området har kontorsektoren mye å lære av hotellnæringen. I kontorlokaler har målet ofte vært et enhetlig preg. Hotellsektorens interiører bygger på prinsippet om variasjon, ganske enkelt fordi gjestene har mange behov. De ulike delene av lokalene må derfor innredes på forskjellige måter, og det legges stor vekt på bekvemmelighet og estetikk. Et eksempel til etterfølgelse for arbeidslivet.
Begrepet «organizational commitment» – eller forpliktende tilknytning til bedriften – er hentet fra organisasjonspsykologien. Min erfaring er at arbeidsgivere som utvider perspektivet, får medarbeidere som identifiserer seg sterkere med bedriften og blir mer motiverte og produktive enn de ellers ville ha vært.
Lokalene må derfor dekke behov som ikke er jobbrelaterte, men tar hensyn til hele mennesket. Å tilrettelegg for hygge, avkobling og restitusjon er like viktig som å planlegge effektive arbeidsprosesser. Noen eksempler:
Jeg tror selvsagt ikke at folk lar være å skifte jobb pga. flotte lokaler. Bedriften konkurrerer på lønn og attraktive arbeidsoppgaver, men det er en kjensgjerning at miljø og omgivelser er svært viktig for mange. Stolthet over egen arbeidsplass handler i høy grad om fysisk arbeidsmiljø. Skal man være attraktiv som arbeidsgiver, må innredning av kontorlokalene være høyt prioritert.
