Tidligere publisert i Eiendomsmegleren, av interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar.
Jeg har tidligere skrevet at eiendomsmeglere i bunn og grunn selger muligheter. Det er kanskje en større sannhet i næringsmarkedet enn i boligmarkedet. Ved å bidra til et langsiktig perspektiv hos utleierne tilfører meglerne merverdi til egne tjenester. Planleggingshorisonten må strekke seg lenger enn til neste leietaker, og meglerne kan hjelpe til med å synliggjøre gevinstene.
La oss for en gangs skyld begynne med siste trinn i prosessen: prospektet. Min erfaring er at leietakere i søkeprosessen vurderer mange muligheter, inkludert å bli hvor de er. De gjør grundig research, og det er et stort fortrinn å kunne presentere et prospekt som leverer på spek og spiller på fornuft så vel som på følelser. Prospektet må begeistre!
Tradisjonelle plantegninger er derfor ikke nok. Lokalets fulle potensial må beskrives ved hjelp av et helhetlig konsept som omfatter planløsning, materialer, møbleringsplaner og visualiseringer. Dette er næringsmeglernes hjemmebane: De er blant dem som vet mest om hvilke forventninger som finnes i markedet.
Skal man skape engasjement, er det viktig å treffe folk der de befinner seg. I dag betyr det at næringsmeglerne må være helt i front når det gjelder tilgjengelig teknologi. Vi ser tydelig at visualiseringsteknologien som brukes i boligmarkedet nå flytter seg til kontormarkedet. Potensielle leietakere kan sitte i fred og ro på kontoret sitt og bevege seg gjennom lokalene ved hjelp av f.eks. en 3D-modell. På den måten henter de inn mye av beslutningsgrunnlaget allerede før de møter utleier eller megler. Visualiseringsteknologi er derfor i ferd med å bli en stor konkurransefordel.
Skal næringsmeglerne kunne selge muligheter, må mulighetene finnes. Et stort potensial kommer ikke av seg selv – det må planlegges.
Stikkordet er fleksible løsninger. Utleiere som ønsker å ruste seg for fremtiden, trenger kunnskap om arbeidslivet og om organisering av arbeid. Ut fra dette må de innrede på en måte som gjør det enkelt å endre lokalene når nye behov oppstår. Etter mitt skjønn er høy fleksibilitet et selvstendig salgsargument i utleieprosessen. Det betyr planløsninger som kan justeres, modulvegger, mobile stillerom, modulbaserte møbler som kan kombineres på forskjellige måter osv.
Å beholde eksisterende leietakere er bedre enn å lete etter nye. Derfor er gårdeieres mål som regel forlengelse av leiekontrakter. I god tid før kontraktens utløp får vi interiørarkitekter i oppdrag å gjennomføre grundige behovsanalyser for virksomheter som allerede er i lokalene. Profesjonelle råd som møter endrede behov oppleves som positivt av leietaker. Parallelt med dette oppgraderes og utvides fellesarealene på en slik måte at leietakernes areal kan krympes. Forutsetningen for slike prosesser er fleksibilitet på alle plan.
De fleste leietakere ønsker å konsentrere seg om sin egen kjernevirksomhet. Det er den de har kompetanse på, og det er den som gir inntjening. Når driftsfunksjoner inngår i leiekontrakten, oppleves det som attraktivt. Coworking-konseptene har tatt dette helt ut. De utgjør fortsatt en liten del av totalmarkedet, men er i sterk vekst. I denne typen lokaler kan man teoretisk sett stille med PCen sin og få alle andre praktiske behov dekket via leiekontrakten.
Delingsøkonomien er kommet for å bli, og næringsmeglere og interiørarkitekter har kunnskap om trender og innsikt i hvordan arbeidslivet utvikler seg. Sammen kan vi veilede utleierne, bl.a. ved å gi råd om hvilke tjenester som kan deles og hvordan det kan gjøres.
Noen tjenester reduserer behovet for arbeidskraft i den enkelte virksomhet, f.eks. felles support-tjenester og felles administrasjon av møtedeltakere. Andre tiltak reduserer behovet for areal, f.eks. delte møterom og sosiale soner.
For utleieren er det bedre å være førstevalget i ett segment enn andrevalget i flere. Gevinstene er flere: Ensartede grupper av leietakere er fordelaktig når innredning skal velges. Målrettet markedsføring blir mulig, og leietakerne kan tilbys det jeg kaller «faglig merverdi». Det vil mange finne attraktivt.
Vi kan f.eks. tenke oss et segment som ønsker et corporate konsept, det være seg advokater, finansbedrifter eller konsulentfirmaer. Disse vil kunne dra nytte av hverandres faciliteter, og når virksomhetene tangerer hverandre faglig sett, vil de også kunne trekke på hverandres kompetanse og erfaring.
Andre segmenter, f.eks. innen medier eller helse og trening, ønsker gjerne en mer uformell stil. Også disse kan i varierende grad skape fruktbare faglige og sosiale miljøer.
I beste fall kan utleieren bruke konsepttankegangen på bygget i sin helhet.
Næringsmeglerne og interiørarkitektene er de yrkesgruppene som er tettest på sluttbrukerne i utleiemarkedet. Med vår samlede kompetanse kan vi hjelpe oppdragsgiverne slik at de lykkes i et krevende marked. Vår kunnskap er ferskvare; vi vet hva leietakere til enhver tid ønsker. Vi har også kunnskap om hva som fungerer godt og dårlig over tid. Ikke minst kan vi bidra til å styrke den strategiske tenkingen blant gårdeierne.
Les hele saken her.
