Tidligere publisert på Bygg.no, av interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar.
Tradisjonelt sett har boligutviklerne konsentrert seg om selve leilighetene og markedsføringen av disse. I dagens marked vurderer boligkjøperne langt mer enn boenheten når beslutningen skal tas. Det får konsekvenser for utviklerne.
Jeg har tidligere argumentert for at boligprosjektets fellesarealer, dvs. inngangspartier, korridorer og parkeringskjeller, må betraktes som en konseptuell forlengelse av selve leiligheten. Fellesarealenes utforming må med andre ord speile innsiden av boligene. Det samme resonnementet gjelder prosjektets nære omgivelser. Boligutviklerne må rett og slett drive byutvikling på mikroplan.
Det er mange årsaker til at kjøperne gjør grundige vurderinger av det som kan bli deres nye nabolag. Noen vil ha kortreiste tjenester av miljøhensyn, andre for å spare tid i hverdagen. Noen er opptatt av nabolagets karakter og ser etter et nærmiljø som samsvarer med deres verdier og prioriteringer. Bydelen er på mange måter blitt det nye sentrum – en utvikling som delvis kan forklares med måten vi har levd på under pandemien.
I de tilfeller der boligprosjektet har næringslokaler på bakkeplan, er det derfor ikke likegyldig hvem disse leies ut til. Den samlede forretningsvirksomheten bør være tilpasset beboernes behov og preferanser, bidra til et godt lokalmiljø og nabolag og tilby tjenester som forenkler folks hverdag.
Med utgangspunkt i boligprosjektets målgruppeanalyse må det utarbeides mulighetsstudier for næringslokalene, gjerne med forslag til planløsninger og visualiseringer. Disse vil synliggjøre næringslokalenes potensial for aktuelle interessenter og lette beslutningsprosessen.
Boligutviklerne bør henvende seg til leietakere som oppfyller kravene i mulighetsstudien, og leietakerne bør deretter håndplukkes. En rask titt på nyere boligprosjekter bekrefter at en del av dem ikke oppfyller målet jeg har skissert. Noen eksempler: En take away-restaurant som leverer pizza skaper mye trafikk, men gir ikke noe ekstra til nabolaget. En eksklusiv restaurant trekker gjester, men blir ikke nødvendigvis en nabolagsrestaurant. Det samme gjelder de mest eksklusive matbutikkene.
Det stiller seg annerledes med en nabolagskafé, et treningssenter, en blomsterbutikk, et legekontor eller en ganske alminnelig matbutikk. Denne typen leietakere bidrar til fellesskapsfølelse og knytter nabolaget sammen. Dette gjelder ikke bare i urbane strøk; vi kan registrere samme utvikling i nye utbyggingsområder utenfor de store bykjernene. Boligkundene kjøper ikke bare en leilighet; de kjøper også omgivelser og tjenestetilgang.
I mange tilfeller opplever utbyggerne stor interesse for næringslokalene. Enkelte objekter kan de uten store anstrengelser leie ut til hvem som helst. Før de gjør dette bør de stille seg et viktig kontrollspørsmål: Vil denne konkrete leietakerens virksomhet gi merverdi til boligkjøperne og nærmiljøet og dermed gjøre boligprosjektet mer attraktivt?
Poenget er å tilføre kvaliteter som konkurrerende prosjekter ikke har. Dette innebærer å utvide innholdet i begrepet boligutvikling og erkjenne at en moderne bolig er langt mer enn det som befinner seg innenfor leilighetens fire vegger. En god mix av tjenester som skaper nærhet og bygger fellesskap oppfattes av markedet som et viktig element i et helhetlig produkt.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.
