Tidligere publisert i Eiendomsmegleren, av interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar.
Stuen tilhører det vi definerer som den passive delen av boligen. I motsetning til kjøkkenet, som er en arbeidsplass, skal stuen være et rom for avslapping. Slik blir det ikke alltid.
Fordi de forskjellige sonene i nye boliger flyter sammen og ofte kolliderer, dekkes ikke behovet for hvile og ro. Det skyldes i hovedsak åpne kjøkkenløsninger, få vegger og store mengder underholdningsteknologi. Alt dette utløser behov for mer enn ett oppholdsrom. Noen lager enda en stue, andre gjør soverommene til flerbruksrom. Det siste har jeg skrevet om i Eiendomsmegleren nr. 1/23.
Skal man unngå uheldig blanding av soner, forutsetter det høy bevissthet om at ulike rom skal dekke ulike behov. Eiendomsmeglerne har med sin førstehåndskunnskap en klar rådgiverrolle både når det gjelder rehabilitering av brukte boliger og planlegging av nybygg.
Satt på spissen er det minimal forskjell på god romfølelse og opplevelsen av å bo i en stor ettroms leilighet. Blir det for åpent, følger dessuten praktiske utfordringer med på lasset for den som trenger veggplass til bilder eller bøker.
Som interiørarkitekt har jeg erfart at svaret er halvåpne løsninger, gjerne slike som er fleksible og kan åpnes helt opp når det er ønskelig. En ekstra bred glassdør gjør det f.eks. mulig å operere med ett eller to oppholdsrom etter behov: Helt åpent når det er fest og mye folk og mer lukket når flere behov skal dekkes samtidig.
Som skillevegger kan også plantevegger og frittstående bokhyller benyttes. De sistnevnte kan fylles ikke bare med bøker, men også med gjenstander og dekorelementer. Dette gir en halvtransparent vegg som utgjør et visuelt skille mellom sonene. Mye av lyden vil selvsagt være der fortsatt.
I kontorlandskap er mobile stillerom blitt populære. I stuen er det en vel drastisk løsning, men her er det mye inspirasjon å hente.
Planløsningen må ta utgangspunkt i store og plasskrevende elementer, som sofaer og spisebord, eventuelt piano og peis. Rundt disse bør det etableres gjennomtenkte soner som avgrenses ved hjelp av de nevnte fysiske romdelerne eller visuelle skiller, f.eks. gulvtepper. På denne måten kan de ulike sonene, i alle fall til en viss grad, dekke ulike behov samtidig. Det betyr at familiemedlemmene og eventuelle gjester innenfor rimelighetens grenser kan holde på med ulike aktiviteter uten å forstyrre hverandre for mye.
Åpne og løsninger har mange fordeler som må veies mot ulempene. Støy er en av de vanligste. Gevinsten ved å bruke innredningselementer som absorberer lyd er derfor stor. Alle typer lunende tekstiler har effekt, og det finnes ulike tak- og veggplater som demper. Stoppede høyryggede lenestoler eller halvvegger med filt bidrar også til at stuen blir det den er ment å være: en avslappingssone.
Atmosfæren er avgjørende. Veggfargen bør være lys og behagelig, for i stuen skal vi tilbringe mye tid og hente oss inn. Dessuten er det ønskelig med en dus og rolig bakgrunn for gjenstander og bilder som vi ønsker å fremheve. Fargeholdningen må altså være dempet.
Fordi stuen tilhører hvilesonen i boligen, er kravene til direkte arbeidslys lave, og behovet for koselys tilsvarende høyt. Lyssettingen må stemme med soneinndelingen. Det betyr en samlende lampe over spisebordet slik at dette blir et naturlig sentrum i rommet. Leselamper må på plass ved sofaen og selvsagt i lesehjørnet. Av hensyn til atmosfæren bør lyskildene i taket plasseres langs veggene slik at veggene selv, bilder, gardiner og bøker lyses opp og reflekterer indirekte lys ut i rommet.
Konklusjon
Eiendomsmeglerne er i posisjon til å formidle at en riktig innredet stue bedrer bokvaliteten og løfter verdien på salgsobjektet. Ikke minst økes omsetteligheten i et krevende marked. Slik kunnskap er gull verdt for boligkunder, utleiere og utbyggere. Interiørarkitektene spiller gjerne på lag med dere.
Les hele artikkelen i Eiendomsmegleren nr. 4 her.
