Kontoret må gjøres mer attraktivt enn hjemmekontoret

Flere undersøkelser viser at den høye fleksibiliteten fører til at grenser viskes ut og at jobben nærmest invaderer privatlivet (Aftenposten 22.12.25). To av tre mener at sosialt fellesskap er den viktigste grunnen til å velge kontoret fremfor hjemmekontoret (Aftenposten 29.9.25 med henvisning til en undersøkelse gjennomført for Entra og Epicenter).

Spørsmålet er hvordan vi kan dra nytte av hjemmekontorets velkjente fordeler samtidig som vi kompenserer for ulempene. Er det mulig å kombinere det beste fra to verdener: kontoret og hjemmekontoret?

Kontoret må være en møteplass for kultur- og relasjonsbygging

Det er samvær i fysiske rom som skaper relasjoner; mailutveksling og Teams-møter er ikke nok. Når konteksten er uformell og medarbeiderne selv bestemmer innholdet i den sosiale samhandlingen, vokser det frem et godt arbeidsmiljø og et utviklende samarbeidsklima.

Dette betyr at møtepunktene er minst like viktige som den enkeltes arbeidsplass, om ikke viktigere.  Følgende må innfris:

De sosiale sonene bør være varierte mht. møblering og atmosfære. Hos Monn har vi god erfaring med romslige soner som gir «torgfølelse». Arealet bør passe til alle typer mingling og dekke varierte sosiale behov. Hensynet til flyt og fleksibilitet må prioriteres, og interiørkonseptet må formidle bedriftens identitet, f.eks. ved å signalisere hvor formell eller uformell atmosfæren er.

Det sosiale torget er gjerne det første området man møter i bedriften og bør helst være hjertet i lokalet. Fordi det fungerer som ansikt utad og er et naturlig samlingspunkt for besøkende og medarbeidere, kan det lønne seg å gi det ekstra kvaliteter, f.eks. å løfte det rent visuelt.

Kontoret må egne seg for arbeid som krever konsentrasjon

En del medarbeidere oppgir at de velger hjemmekontor når de skal konsentrere seg. Det betyr at kontorlokalene rett og slett ikke dekker alle behov. Den enkle løsningen er ofte å soneinndele arealet på en måte som gir valgmuligheter. Medarbeiderne kan da sette seg der behovet deres dekkes best.

Hos Monn har vi god erfaring med følgende typer soner:

• Konsentrasjonsområde: Enkeltplasser som legges i utkanten av lokalet, lengst mulig vekk fra soner som gir støy og aktivitet. Området bør være visuelt avskjermet og kan f.eks. være utformet som et bibliotek. Det bør lages spilleregler for lyd og samtaler. Dersom forstyrrelser godtas stilltiende, opphører stillesonen å være et sted for konsentrasjon.
• Landskap: Enkeltplasser i større eller mindre soner avhengig av behovene i bedriftens avdelinger. Støynivået er moderat, og det er som regel tillatt med småprat eller korte avklaringer. Bordskjermer ivaretar behovet for en viss visuell avskjerming.
• Støtterom: Mindre rom for telefon- og Teams-møter. Rommene plasseres strategisk rundt i lokalet og kan også brukes til kortere økter med konsentrasjonsarbeid.De er som regel tilrettelagt for én eller to personer, har god akustikk og er utstyrt med strøm og skjerm. Støtterommene reduserer støy og uro i kontorlandskapet.
• Prosjektsone: Dedikerte områder for teamarbeid i korte eller lengre perioder. Sonene har fleksibel møblering, prosjektflater for opphenging av materialer, skrivetavler og skjermer. De tåler høyt lydnivå og er ofte plassert i nærheten av annen aktivitet. Prosjektsonen kan bestå av et åpent areal eller være lukket med vegger/skyvevegger.
• Møterom for planlagte møter, innredet med skjerm

I en tid der mange bedrifter med god grunn er opptatt av de sosiale sonene, må vi ikke glemme selve arbeidsplassene. Disse skal også dekke mange og varierte behov. Et arbeidsplasskonsept som støtter alle funksjoner, må ligge til grunn for utviklingen av lokalet.

Kontoret må være mer enn en arbeidsplass

Arbeidsplassen må gi positive følelser og være attraktiv også utenfor jobbsammenheng.
Det må tilbys god kaffe og fasiliteter som trening og sykkelparkering. Mange vil også oppfatte sentral beliggenhet som en fordel.

Ved å vektlegge trivsel og tydelig identitet signaliserer bedriften at det fysiske arbeidsmiljøet er viktig og at den investerer i medarbeiderne. Slike arbeidsgivere kan de fleste tenke seg å jobbe for.

Det må legges til rette for varierte aktiviteter langs hele skalaen fra frokostmøter og faglige fellessamlinger til rene sosiale sammenkomster. Prework- og afterwork-tiltak, kick-offs og feiringer er gode eksempler.  Det konkrete innholdet i aktivitetene kan variere mye og er ikke alltid lett å planlegge for. Fleksibel møblering er nøkkelen.

Sist, men ikke minst: Individuelle behov må også dekkes, f.eks. bør det finnes et hvilerom som medarbeideren kan trekke seg tilbake til når det er ønskelig.

Konklusjon

Uansett hvordan man nærmer seg de disse tre temaene, er kontrollspørsmålet ganske enkelt: Vil det tiltaket vi planlegger, bidra til at medarbeiderne får lyst til å være på kontoret? Vil det gjøre arbeidsplassen mer attraktiv enn hjemmekontoret?